Er vi ikke, etisk sett, forpliktet til å stoppe dens {vold} videre formidling, til å vurdere vår rolle i å innlede den, og for å skaffe og dyrke en annen følelse av en kulturelt og religiøst mangfoldig global politisk kultur?
(Are we not, ethically speaking, obligated to stop its {violence} further dissemination, to consider our role in instigating it, and to forment and cultivate another sense of a culturally and religiously diverse global political culture?)
I sin bok "Precarious Life: The Powers of Mourning and Violence", utforsker Judith Butler det etiske ansvaret vi har i forhold til vold og dens forplantning. Hun argumenterer for at vi kritisk må undersøke vårt engasjement i å innlede vold og arbeide for å forhindre at dens fortsettelse. Denne refleksjonen krever en erkjennelse av våre roller og implikasjonene av våre handlinger i den større konteksten av global konflikt.
Videre understreker Butler viktigheten av å pleie et politisk og kulturelt mangfoldig globale samfunn. Hun tar til orde for dyrking av alternative tilnærminger som fremmer sameksistens og forståelse blant forskjellige kulturer og religioner. Ved å fremme et slikt miljø, kan vi dempe virkningen av vold og bidra til en mer fredelig verden, og dermed oppfylle vår etiske plikt til å forhindre ytterligere vold.