Hvorvidt vi fortsetter å håndheve en universell oppfatning av menneskerettigheter på øyeblikk av forargelse og uforståelse, nettopp når vi tror at andre har tatt seg ut av det menneskelige fellesskapet slik vi kjenner det, er en test av vår menneskehet.
(Whether or not we continue to enforce a universal conception of human rights at moments of outrage and incomprehension, precisely when we think that others have taken themselves out of the human community as we know it, is a test of our very humanity.)
Judith Butler, i sin bok "Precarious Life: The Powers of Mourning and Violence," understreker viktigheten av å opprettholde en universell forståelse av menneskerettigheter, spesielt i tider med forargelse. Hun argumenterer for at øyeblikk med dyp emosjonell respons kan utfordre vårt engasjement for å se andre som en del av menneskesamfunnet, selv når deres handlinger virker uforståelige for oss.
Denne situasjonen fungerer som en avgjørende test av vår menneskelighet; Hvordan vi reagerer gjenspeiler våre verdier og prinsipper. I stedet for å ekskludere de vi synes er vanskelig å forstå, oppfordrer Butler oss til å bekrefte vår dedikasjon til universelle menneskerettigheter, og understreker nødvendigheten av medfølelse og solidaritet til enhver tid.