Som jeg forklarer litt utførlig i boken min 'Energy Victory' under andre verdenskrig, var den amerikanske styrken i oljeproduksjon en avgjørende fordel for de allierte. Fly, skip og tanker kjørte alle på olje, og vi kontrollerte forsyningen.
(As I explain at some length in my book 'Energy Victory,' during World War II, the American strength in oil production was a decisive advantage for the Allies. Airplanes, ships, and tanks all ran on oil, and we controlled the supply.)
Dette sitatet fremhever den kritiske rollen som energiressurser, spesielt oljeproduksjon, spilte i å bestemme utfallet av store historiske konflikter som andre verdenskrig. Robert Zubrin understreker hvordan kontroll over en viktig ressurs kan oversettes direkte til militær og strategisk makt. Olje var ikke bare en handelsvare; det var livsnerven til de allierte styrkene, og muliggjorde effektiv drift av fly, skip og stridsvogner - som alle var avgjørende for å vinne krigen. Ved å reflektere over dette er det klart at teknologisk dyktighet og militær makt alene er utilstrekkelig uten en stabil og sikker tilførsel av nødvendige ressurser. Dette gir også anledning til å vurdere dagens energipolitikk og hvordan kontroll over energiressurser fortsetter å påvirke geopolitisk dynamikk globalt. Sitatet oppfordrer oss til å sette pris på skjæringspunktet mellom energi, økonomi og nasjonal sikkerhet. Dessuten innebærer det at innsats for å diversifisere energikilder eller etablere uavhengig, bærekraftig energi kan påvirke fremtidige strategiske fordeler betydelig. I bunn og grunn belyser Zubrins innsikt hvordan energiinfrastruktur ikke bare handler om økonomisk velstand, men er iboende knyttet til overlevelse og seier i internasjonale konflikter. Dette historiske perspektivet bør veilede moderne politikkutforming, og understreke imperativene om energiresistens og sikkerhet.