Fordi jeg hadde vært sliten for lang og krangel for mye og for ofte redd for migrene og fiasko og dagene blir kortere
(Because I had been tired too long and quarrelsome too much and too often frightened of migraine and failure and the days getting shorter)
I sin bok "Slouching Mot Bethlehem" reflekterer Joan Didion over byrdene med tretthet, konflikt og angst som har veid tungt på henne. Hun uttrykker en følelse av utmattelse fra de konstante kampene i livet hennes, noe som har ført til en syklus av krangel og misnøye. Denne langvarige trettheten ser ut til å skye hennes perspektiv, noe som gjør at hverdagens utfordringer føles enda mer skremmende.
Didion berører også frykten hennes, spesielt de som er relatert til migrene og den truende følelsen av potensiell fiasko. Tidens flyktige natur, forsterket av forkortelsesdagene, tilfører hennes uro og øker følelsene av sårbarhet. Hennes introspektive observasjoner avslører en dyp bevissthet om den emosjonelle bompengene disse pressene kan ta på seg et individ.