Skapelsen finner ikke sted nå, så langt det kan observeres. Derfor ble det oppnådd en gang i fortiden, om i det hele tatt, og er derfor utilgjengelig for den vitenskapelige metoden.
(Creation is not taking place now, so far as can be observed. Therefore, it was accomplished sometime in the past, if at all, and thus is inaccessible to the scientific method.)
Dette sitatet fremhever vitenskapens iboende begrensninger når det gjelder å ta opp spørsmål om skaperverkets opprinnelse. Vitenskapelige metoder er avhengige av observerbare, målbare fenomener, men den første skapelseshandlingen, hvis den skjedde, eksisterer utenfor dette omfanget. Det vekker refleksjon over grensen mellom empiriske bevis og metafysiske eller teologiske oppfatninger, og understreker at noen aspekter av tilværelsen for alltid kan forbli utenfor rekkevidden av vitenskapelige undersøkelser. Det utfordrer oss til å vurdere verdien og grensene for vitenskapelige forklaringer om opprinnelse og troens eller filosofiens rolle i forståelsen av slike dype spørsmål.