Dette kan være grunnen til at Einstein en gang sa; "Menneskeheten har all grunn til å plassere forkynnerne av høye moralske standarder og verdier over oppdagerne av objektiv sannhet. Hvilken menneskehet skylder personligheter som Buddha, Moses og Jesus rangerer for meg høyere enn alle prestasjonene i det spørrende og konstruktive sinnet." Faktum er at vi trenger innsikten fra mystikken like mye som vi trenger innsikten fra forskeren. Menneskeheten blir redusert når en av dem mangler.
(This may be why Einstein once said; "Humanity has every reason to place the proclaimers of high moral standards and values above the discoverers of objective truth. What humanity owes to personalities like Buddha, Moses and Jesus ranks for me higher than all the achievements of the enquiring and constructive mind." The fact is that we need the insights of the mystic every bit as much as we need the insights of the scientist. Mankind is diminished when either is missing.)
I Michael Crichtons bok "Travels" understreker han viktigheten av både åndelig og vitenskapelig innsikt i berikende menneskelig opplevelse. Han siterer Einstein, og antyder at bidragene fra store moralske skikkelser som Buddha, Moses og Jesus har enorm verdi, og potensielt overgår rent vitenskapelige funn. Dette fremhever troen på at etisk og åndelig visdom spiller en avgjørende rolle i å lede menneskeheten sammen med vår jakten på kunnskap og forståelse gjennom vitenskap.
Crichton hevder at både mystikere og forskere bidrar unikt til vår forståelse av verden. Når vi forsømmer begge perspektiv, risikerer vi å redusere vår kollektive menneskehet. Å omfavne begge innsikter gir mulighet for en mer helhetlig forståelse av tilværelsen, noe som antyder at samspillet mellom moralske verdier og empirisk sannhet er avgjørende for en balansert og oppfylle menneskelig opplevelse.