Døden var irreversibel, mistenkte han, og han begynte å tro at han kom til å tape
(Death was irreversible, he suspected, and he began to think he was going to lose)
I Joseph Hellers "Catch-22" griper hovedpersonen med den dype dødens virkelighet, og tenker på dens permanente natur og det uunngåelige tapet som følger med det. Vekten av denne erkjennelsen fører ham til en fortvilelsestilstand, og understreker romanens utforskning av krigens absurditet og nytteløshet. Denne indre kampen gjenspeiler de bredere temaene i boken, der karakterer står overfor latterligheten av omstendighetene deres.
Heller mesterlig fletter sammen humor og tragedie, og illustrerer hvordan karakterene som konfronterer deres dødelighet blir fanget i et paradoks som definerer deres eksistens. Frykten for å miste alt, inkludert livet i seg selv, former sine handlinger og beslutninger, og fremhever absurditeten ved å prøve å opprettholde kontrollen midt i kaos. Til syvende og sist fungerer "Catch-22" som en gripende kommentar til den menneskelige tilstanden og konfliktene som oppstår fra konfrontasjonen med døden.