Vet du hvem som er den første evige rommannen i dette universet? Den første til å sende sine ville ville vibrasjoner til alle de kosmiske superstasjonene? For sangen roper han alltid at planetene blar ut ... men jeg skal fortelle deg før du tror meg loony at jeg snakker om Narada Muni ... synger
(Do you know who is the first eternal spaceman of this universe? The first to send his wild wild vibrations to all those cosmic superstations? For the song he always shouts sends the planets flipping out... But I'll tell you before you think me loony that I'm talking about Narada Muni... Singing)
I den siterte teksten stiller fortelleren et retorisk spørsmål om den første "Eternal Spaceman" som kommuniserer gjennom musikk, og antyder en ekstraordinær figur som påvirker kosmos. Denne figuren er identifisert som Narada Muni, en karakter fra hinduistisk mytologi kjent for sine guddommelige musikalske evner. Bildene fremkaller en følelse av kosmisk harmoni og spenning, og illustrerer den kraftige effekten av sangen hans på universet og dens himmellegemer.
Omtalen av Narada Muni i forhold til musikk indikerer en dyp sammenheng mellom lyd og den åndelige eller kosmiske orden. Henvisningen innebærer at Narada Muni gjennom sine melodier ikke bare samhandler med andre områder, men også viser en unik innflytelse som overskrider vanlig eksistens, og utfordrer leserne til å vurdere virkelighetens grenser og tilknytningens natur i et stort univers.