Sitatet fremhever intelligensen til hunder, og understreker deres evne til å lese og svare på menneskelige signaler, spesielt ved å bruke eksemplet på sauedogs som kan følge håndkommandoer. Dette illustrerer at hunder har en ivrig forståelse av kommunikasjonssignaler, og viser frem deres kløkt og trenbarhet.
Imidlertid erkjenner høyttaleren at ikke alle hunder er like intelligente, og innrømmer at noen kan mangle i smarts. Denne ambivalensen tilfører et snev av humor, noe som antyder at selv om hunder generelt er oppfatning, er det unntak som kan morsomme oppfattes som "virkelig dumme."