For meg er en diva som den store operasangeren, den store filmstjernen – utenfor rekkevidde, i sin egen verden, med en ekte gave til oppfinnelser: oppmerksomhetskrevende performancekunstnere med en flamboyant, overbevisende følelse av sin egen betydning så spesiell og uforlignelig at den grenser mot det fremmede.
(For me, a diva is like the great opera singer, the great film star - out of reach, in their own world, with a real gift for invention: attention-demanding performance artists with a flamboyant, compelling sense of their own importance so special and inimitable it verges on the alien.)
Dette sitatet fanger på en levende måte essensen av en diva som en figur som er større enn livet, en person som legemliggjør ekstraordinært talent og selvtillit. Det understreker deres unike status, nesten annenverdslig, og deres evne til fengslende ytelse og oppfinnelse. Sammenligningen med operasangere og filmstjerner fremhever både deres kunstneriske mestring og deres dominerende tilstedeværelse, noe som antyder at en divas aura er både inspirerende og skremmende. Den antyder også subtilt hvordan karismaen deres skaper en viss avstand, noe som får dem til å virke nesten fremmede, men unektelig magnetiske. Denne skildringen feirer storheten og individualiteten som definerer ekte divaer, og posisjonerer dem som ikoner for kunstnerskap og selvuttrykk.
