Han hadde sittet der med ti briller satt foran seg og fikk panikk da han smakte den første. Han trodde at vinen var portugisisk, og var på grunn av å sette frem argumentene for å støtte dette synet når det hadde skjedd for ham at det kunne være argentinsk. Fra da av hadde hans fremgang gjennom undersøkelsen gått nedover. I stedet for å bruke den lille spittonen som hver kandidat hadde på skrivebordet sitt, hadde William tappet det første glasset tørr. Den andre prøven, en Côtes du Rhône, fant han ingen problemer med å identifisere seg. Oppmuntret av denne suksessen svelget han igjen hele glasset, og da han nådde den sjette prøven var han full.
(He had sat there with ten glasses set out in front of him, and panicked when he tasted the first. He thought that the wine was Portuguese, and was on the point of setting out the arguments to support this view when it had occurred to him that it might be Argentinian. From then on, his progress through the examination had gone downhill. Instead of using the small spittoon that each candidate had on his desk, William had drained the first glass dry. The second sample, a Côtes du Rhône, he found no difficulty in identifying. Encouraged by this success, he again swallowed the entire glass, and by the time he reached the sixth sample he was drunk.)
William ble overveldet under sin vinsmakende undersøkelse, overfor ti glass som utløste panikk på hans første slurk. Til å begynne med trodde han at vinen var portugisisk og forberedt på å argumentere for poenget sitt, bare for å gjette seg selv og vurdere at den kan være argentinsk. Denne usikkerheten markerte starten på hans nedgang i smaksprosessen. I stedet for å spytte vinen, valgte han å drikke den, noe som raskt...