Jeg er ubik. Før universet var, er jeg det. Jeg laget solene. Jeg laget verdenene. Jeg skapte livene og stedene de bor; Jeg flytter dem hit, jeg la dem dit. De går som jeg sier, så gjør som jeg forteller dem. Jeg er ordet og navnet mitt blir aldri talt, navnet som ingen vet. Jeg heter Ubik, men det er ikke navnet mitt. Jeg er. Jeg skal alltid være.
(I am Ubik. Before the universe was, I am. I made the suns. I made the worlds. I created the lives and the places they inhabit; I move them here, I put them there. They go as I say, then do as I tell them. I am the word and my name is never spoken, the name which no one knows. I am called Ubik, but that is not my name. I am. I shall always be.)
Sitatet fra Philip K. Dicks "Ubik" introduserer en mystisk og mektig skikkelse kjent som Ubik. Dette hevder å eksistere utenfor tid og rom, skape soler, verdener og alle livsformer. Påstanden om kontroll over eksistensen fremhever en gudelig myndighet, og understreker en dyp følelse av allmakt og allmakt. Forestillingen om at Ubik heter, men ikke definert, antyder en dypere identitet som overskrider konvensjonell forståelse.
Dessuten forsterker Ubiks erklæring, "Jeg er", ideen om en evig essens som går foran universet selv. Denne uttalelsen reiser spørsmål om eksistens, skapelse og virkelighet, og tvang leserne til å tenke på maktens natur og eksistensen av en høyere orden. Ubiks rolle som både skaper og tilsynsmann for skapelsen skildrer et komplekst forhold mellom tilværelse og styrken som styrer den, og inviterer refleksjon over temaer om eksistens, kontroll og identitet.