Jeg visste at hvis jeg spiste noe av henne igjen, ville det fortalt meg den samme meldingen: Hjelp meg, jeg er ikke fornøyd, hjelp meg - som en melding i en flaske som ble sendt i hvert måltid til spiseren, og jeg har det. Jeg fikk beskjeden.
(I knew if I ate anything of hers again, it would lkely tell me the same message: help me, I am not happy, help me -- like a message in a bottle sent in each meal to the eater, and I got it. I got the message.)
I Aimee Benders "den spesielle tristheten til sitronkake", reflekterer fortelleren over den emosjonelle vekten som finnes i maten tilberedt av en kjær. Hvert måltid fungerer som et subtilt rop om hjelp, og avslører den underliggende tristheten og misnøye med kokken. Denne sammenhengen mellom mat og følelser skaper en gripende metafor der retter blir fartøyer som bærer meldinger om ulykkelighet.
Fortelleren forstår at det å konsumere disse måltidene fører til en urovekkende realisering av kokkens kamper. Bildene av en melding i en flaske understreker ideen om at hver bit inneholder uuttalte følelser, og illustrerer videre det dype båndet mellom mat, følelser og den menneskelige opplevelsen.
