I 2010 var jeg 17 eller 18 og tenkte: "Ja, OL, det kan skje."
(In 2010, I was 17 or 18 and thought, 'Yeah, the Olympics, that might happen.')
Dette sitatet fanger et øyeblikk av ungdommelig ambisjon og håp. Det gjenspeiler den universelle opplevelsen av å drømme stort i ungdomsårene, ofte med en følelse av muligheter og optimisme om fremtiden. Foredragsholderen erkjenner at deres ambisjoner i den alderen kanskje ikke var sikre, men bare drømmen fungerer som en viktig motivator. Den fremhever hvordan unge ser for seg potensialet deres, og viktigheten av utholdenhet og håp selv når veien videre er usikker. Slike refleksjoner minner oss om viktigheten av å pleie ambisjoner tidlig i livet, uavhengig av det umiddelbare utfallet.
