De fleste av oss er ganske egoistiske når det gjelder barna våre, vet du. Vi vil ha ting fra dem: kjærlighet, tilfredsheten med å se dem gjøre det bra, og så videre. Mange foreldre tenker ikke bare på barnets beste interesse. Å, de kan betale leppetjeneste for det, men de tenker virkelig på seg selv, hva de får fra foreldreskap.
(Most of us are quite selfish when it comes to our children, you know. We want things from them: love, the satisfaction of seeing them do well, and so on. Plenty of parents don't think just of their child's best interest. Oh, they may pay lip service to it, but they really think of themselves, of what they get from parenting.)
Sitatet fra Alexander McCall Smiths bok "Emma" tar innsikt i den komplekse naturen til foreldrerollen. Det antyder at mange foreldre først og fremst er motivert av sine egne ønsker for kjærlighet og validering fra barna sine. Dette perspektivet fremhever en tendens der foreldrenes kjærlighet kan være sammenvevd med personlige forventninger og behov.
Dessuten påpeker det at selv om foreldre kan hevde å prioritere barnets beste interesser, avslører handlingene deres ofte fokus på deres egen oppfyllelse. Denne kritikken oppmuntrer til refleksjon over de sanne motivasjonene bak foreldreskap og utfordrer foreldre til å vurdere om deres handlinger virkelig er gunstige for deres barns vekst og lykke.