Når noen gjør galt, Emma, må vi huske at den personen fremdeles er et menneske som resten av oss. Vi må ikke skynde oss å kaste den første steinen. Vi må minne oss selv på at vi alle gjør galt fra tid til annen, med mindre vi er hellige, som vi ikke er.
(When somebody does wrong, Emma, we must remember that that person is still a human being like the rest of us. We must not rush to throw the first stone. We must remind ourselves that all of us do wrong from time to time, unless we're saints, which we aren't.)
Sitatet fra Alexander McCall Smiths "Emma" understreker viktigheten av medfølelse og forståelse overfor andre. Den erkjenner at alle gjør feil, og at det er avgjørende å ikke dømme andre hardt. I stedet for å være rask med å kritisere eller straffe de som har gjort galt, bør vi huske vår egen fallbarhet og den delte menneskelige opplevelsen av ufullkommenhet.
Denne passasjen oppmuntrer til en reflekterende tilnærming til mellommenneskelige forhold, og oppfordrer oss til å anerkjenne verdigheten til hver person, uavhengig av deres handlinger. Ved å gå inn for empati, minner det oss om at å svare med vennlighet snarere enn fordømmelse fremmer et mer humant samfunn, der tilgivelse og vekst blir prioritert over skylden.