i Philip K. Dicks roman "Ubik", hovedpersonen kommer til en oppsiktsvekkende erkjennelse om de intrikate systemene som opprettholder livet. Han visualiserer kroppen sin som en maskin fylt med forskjellige komponenter, for eksempel rør og ventiler, og fungerer utrettelig for å opprettholde hans eksistens. Dette livlige bildet illustrerer livets skjørhet og den nådeløse naturen til menneskelig overlevelse til tross for den uunngåelige tilbakegangen.
Denne refleksjonen rundt eksistensens mekaniske natur fremhever kampen mot tidens gang og den ultimate nytteløsheten til denne innsatsen. Hovedpersonens bevissthet om disse fysiske realitetene antyder en følelse av eksistensiell ettertanke, ettersom han blir klar over at uansett hvor hard >