Politisk var han en humanitær som visste helt fra venstre og ble fanget ubehagelig mellom de to. Han forsvarte stadig sine kommunistiske venner til sine høyreorienterte fiender og sine høyreorienterte venner til sine kommunistiske fiender, og han ble grundig avsky av begge grupper, som aldri forsvarte ham for noen fordi de trodde han var en dope.
(Politically, he was a humanitarian who did know right from left and was trapped uncomfortably between the two. He was constantly defending his Communist friends to his right-wing enemies and his right-wing friends to his Communist enemies, and he was thoroughly detested by both groups, who never defended him to anyone because they thought he was a dope.)
Karakteren som er beskrevet, legemliggjør kampene med å navigere i politiske ideologier, fanget i korsbålet mellom kommunisme og høyreorienterte tro. Hans urokkelige følelse av menneskehet kompliserer hans forhold, mens han prøver å fremme forståelse blant vennene sine fra motstridende sider. Denne prekære posisjonen lar ham stadig forsvare sin tro, og fører ofte til en følelse av isolasjon.
Hans innsats blir imidlertid møtt med forakt fra begge politiske fraksjoner. Ingen av gruppene setter pris på perspektivet sitt, med tanke på ham naiv eller tåpelig. Denne vedvarende spenningen fremhever kompleksiteten i politiske tilknytninger og utfordringene som de som streber etter medfølelse i en delt verden.