Passasjen beskriver et byråkratisk miljø der opprettelsen av en rekke veiledningsdokumenter, instruksjoner og retningslinjer oppstår på høye nivåer i organisasjonen. Selv om disse dokumentene er omhyggelig produsert, ender de ofte opp med å forsømme og har liten innvirkning på de ansattes faktiske arbeidspraksis. Dette fremhever en kobling mellom politikkutforming og praktisk anvendelse.
Videre indikerer vektleggingen av å følge prosessuelle trinn for å generere disse dokumentene et fokus på etterlevelse snarere enn effektivitet. Prosessen med å lage prosedyrer blir et mål i seg selv, noe som gjenspeiler en kulturell tendens til å opprettholde formaliteter i stedet for å fremme ekte forbedringer i arbeidsytelsen.