Det beste du noen ganger kan gjøre er å lære å trekke pusten, telle til ti og ganske enkelt godta det forsøket som du kanskje, nei, mannen din vil aldri, aldri lære å ikke slippe et vått håndkle på sengen. Den aksepten teller også som å løse en kamp.
(The best you can sometimes do is learn to take a breath, count to ten and simply accept that try as you might, no, your husband will never, ever learn not to drop a wet towel on the bed. That acceptance too counts as resolving a fight.)
Dette sitatet fremhever viktigheten av tålmodighet og aksept i hverdagslige forhold. Ofte møter vi små, tilbakevendende problemer som, selv om de tilsynelatende er trivielle, kan akkumulere og skape spenninger. I stedet for kontinuerlig å slåss om disse mindre irritasjonene, antyder meldingen at å velge å akseptere dem kan være et klokt valg. Å trekke pusten og telle til ti er enkle, men kraftige teknikker for å kjøle seg ned og få perspektiv. Når vi aksepterer, i stedet for å motsette oss, disse mindre ufullkommenhetene eller vanene, hever vi vår emosjonelle intelligens og fremmer en mer fredelig sameksistens. Det understreker at noen ganger kan det å gi slipp på behovet for perfeksjon og praktisere toleranse føre til sunnere forhold. Denne tilnærmingen innebærer ikke resignasjon eller apati, men anerkjenner verdien av å velge kamper med omhu. Over tid kan slik aksept forhindre unødvendige konflikter, spare emosjonelle ressurser og dyrke gjensidig forståelse. Det minner oss om at ikke enhver uenighet berettiger løsning av hensyn til løsningen; i stedet kan det å velge fred og tålmodighet være en form for løsning i seg selv. På denne måten berører sitatet den universelle utfordringen med å håndtere frustrasjoner i nære relasjoner og fremme en tankegang med aksept og humor fremfor frustrasjon og konflikt.