Kapellanen i Catch-22 griper tak i begrepet synd og moral når han reflekterer over sine egne handlinger. Han erkjenner at å lyve og forlate sitt ansvar anses som synder, men likevel opplever han en følelse av glede og oppfyllelse som motsier hans forståelse av synd som iboende ondskap. Denne interne konflikten avslører en dypere kamp med hans tro og moralens natur, og fremhever kompleksiteten i menneskelig opplevelse.
Gjennom et øyeblikk av innsikt, rasjonaliserer kapellanen hans oppførsel, og overbeviser seg selv om at hvis han føler seg bra, så kan handlingene hans ikke være virkelig syndige. Denne beskyttende rasjonaliseringen fungerer som en mestringsmekanisme for å avstemme følelsene hans med sitt moralske kompass. Heller bruker dette scenariet for å illustrere krigens absurditeter og måtene enkeltpersoner navigerer i samvittigheten midt i kaos.