Øynene er sjelenes vindu ... det var et så godt slitt ordtak, en klisjé nå, men Isabel hadde lest den nevrovitenskapen, som validerte så mange intuitive, eldgamle troer på hvem vi var og hvordan vi levde livene våre, nå bekreftet denne innsikten også. Den delen av hjernen som var mest assosiert med selvinnsikt, den ventromediale prefrontale cortex, lå rett bak øynene. Så det var der vi befant oss-det var der sjelen skulle finne, hvis den skulle finne hvor som helst.
(The eyes are the window of the soul…it was such a well-worn adage, a cliché by now, but Isabel had read that neuroscience, which was validating so many intuitive, ancient beliefs about who we were and how we lived our lives, now confirmed this insight too. The part of the brain that was most closely associated with self-awareness, the ventromedial prefrontal cortex, lay directly behind the eyes. So that was where we were located-that was where the soul was to be found, if it were to be found anywhere.)
Isabel reflekterer over ordtaket om at "øynene er vinduet for sjelen", som har blitt en klisjé over tid. Hun synes det er fascinerende at nevrovitenskap begynner å støtte slike eldgamle oppfatninger. Dette viser en kobling mellom vår oppfatning av sjelen og biologien i hjernen vår, spesielt innen selvbevissthet.
Spesielt får hun vite at den ventromediale prefrontale cortex, et hjerneområde knyttet til selvinnsikt, ligger bak øynene. Dette antyder at vår identitetsfølelse og kanskje til og med essensen av vår sjel er tett knyttet til denne delen av hjernen, og forsterker ideen om at våre indre selv kan forstås gjennom måten vi oppfatter og kommuniserer gjennom øynene våre.