Den første gaven mannen min ga meg var en pakke kartotekkort. Jeg er ganske sikker på at den andre var en "Powers"-manusbok. Dette var i god tid før noen av oss jobbet for Marvel.
(The first gift my husband ever gave me was a pack of index cards. I'm pretty sure the second was a 'Powers' scriptbook. This was well before either of us worked for Marvel.)
Dette sitatet gir et sjarmerende innblikk i de tidlige, tilsynelatende beskjedne øyeblikkene i et forhold fylt med felles interesser og gjensidig lidenskap. Omtalen av kartotekkort og en manusbok betyr en kjærlighet til historiefortelling, skriving eller muligens skuespill – aktiviteter som ofte fungerer som ryggraden for både skapere og fans. Det fremhever at meningsfulle gester ikke alltid trenger å være store; noen ganger kan de enkleste gavene – som kartotekkort – ha sentimental verdi og tjene som verktøy eller symboler i den kreative prosessen. Referansen til 'Powers', en tegneserieserie som ble et TV-program, antyder en forståelse for superhelthistorier og tegneseriekulturen, som kan ha vært en delt lidenskap eller et inspirasjonspunkt i forholdet deres. At disse gavene går før karrieren hos Marvel, legger til et element av nostalgi, og understreker at båndet deres var forankret i ekte interesser og delte drømmer i stedet for berømmelse eller status. Det resonerer med hvor mange skapere som opplever reisene sine – starter med beskjeden begynnelse, drevet av lidenskap og nysgjerrighet, og gradvis utvikler seg til karrierer fylt med ikoniske prosjekter. Sitatet minner oss også subtilt om viktigheten av å pleie relasjoner med delte lidenskaper, de små gestene som fremmer intimitet, og hvordan tidlige tegn på gjensidige interesser kan være indikatorer på en dyp og meningsfull forbindelse. Totalt sett innkapsler dette utdraget skjønnheten ved å oppdage noen som setter pris på de tingene som betyr mest for oss og gleden ved å vokse sammen i både kjærlighet og kreative sysler.