De lokale bøndene uttrykte sin misnøye på grunn av de forventede store høstingene av bønner og mais, noe som ville føre til lavere priser. Til tross for fordelene med en god avkastning, dreide bekymringene deres om den negative innvirkningen på inntjeningen. Det er en viss ironi i klagene deres, siden det fremhever et paradoks der de ville vært like ulykkelige hvis de møtte en dårlig høst i stedet.

Denne situasjonen illustrerer den komplekse naturen til oppdrett, der forhold som påvirker avlingsavlingen kan skape en syklus av misnøye. Det er en klassisk catch-22 for bønder; uavhengig av utfallet finner de grunn til å klage. Dette fanger en bredere sannhet om utfordringene i landbruket, der tilfredshet virker unnvikende, noe som gjør det vanskelig for bøndene å føle seier over innsatsen sin.