Soldaten som så alt nikket svakt og sank tilbake på sengen sin to ganger. Yossarian nikket svakt også og så på sin talentfulle romkamerat med stor ydmykhet og beundring. Han visste at han var i nærvær av en mester. Hans talentfulle romkamerat var åpenbart en person som ble studert og emulert. I løpet av natten døde hans talentfulle romkamerat, og Yossarian bestemte seg for at han hadde fulgt ham langt nok.
(The soldier who saw everything twice nodded weakly and sank back on his bed. Yossarian nodded weakly too, eyeing his talented roommate with great humility and admiration. He knew he was in the presence of a master. His talented roommate was obviously a person to be studied and emulated. During the night, his talented roommate died, and Yossarian decided that he had followed him far enough.)
I denne passasjen fra "Catch-22" observerer Yossarian en soldat som har opplevd liv dyptgående, og erkjenner talentet og spenningen hans. Denne soldaten, som har sett krigens tøffe realiteter, representerer en visdom og styrke som Yossarian føler seg tvunget til å beundre og lære av. Forbindelsen antyder en dyp binding dannet under belastningen av deres omstendigheter, og fremhever temaene for kameraderi og overlevelse i forbindelse med konflikt.
Tragisk nok, når natten skrider frem, går den talentfulle romkameraten bort, noe som ber Yossarian til å reflektere over livets flyktige natur og hans egen reise. Dette øyeblikket blir et vendepunkt for ham, noe som fører til erkjennelsen av at han ikke lenger kan følge andres vei blindt. I stedet erkjenner han behovet for å skjære ut sin egen retning i krigens kaos, og understreker bokens utforskning av individualitet midt i det absurditet i militærlivet.