For oss var det Bob Dylan, og det var pappa. Når det gjelder hva han betydde for andre mennesker, ble det aldri glorifisert i huset vårt. Det var ingen utmerkelser der, ingen gullrekorder.
(To us, there was Bob Dylan, and there was dad. As for what he meant to other people, that was never glorified in our house. There were no accolades there, no gold records.)
Dette sitatet understreker den personlige og familiære verdien fremfor offentlig anerkjennelse. Jakob Dylan reflekterer over hvordan familien hans oppfatter faren sin, og verdsetter hans rolle som far fremfor hans berømmelse som musiker. Det fremhever ideen om at personlige relasjoner og autentisitet ofte oppveier ekstern anerkjennelse og priser. I en verden besatt av suksess og utmerkelser, er fokuset her på meningsfulle forbindelser og ekte identitet forankret i familielivet i stedet for ekstern validering.
