Så tittet solen over kanten av prærien og hele verden glitret. Hver minste ting glitret rosenrødt mot solen og blekblått mot himmelen, og hele tiden rant hvert gresstrå fra regnbuen.
Det var så deilig å være der, trygt hjemme, i ly for vind og kulde. Laura tenkte at dette må være litt som himmelen, der de slitne hviler.
Det kan ikke slå oss! sa pappa. Kan det ikke, pappa? spurte Laura dumt. Nei, sa pappa. Den må slutte en gang, og det gjør vi ikke. Det kan ikke slikke oss. Vi vil ikke gi opp. Da kjente Laura en...
Ingen rik mann kan gå gjennom nåløyet.
Hvis jeg bare hadde litt fett, kunne jeg fikse et slags lys, vurderte mamma. Vi manglet ikke lys da jeg var jente før denne nymotens parafin noen gang ble hørt om. Det er det, sa pappa. Disse tidene...
Disse tidene er for progressive. Alt har endret seg for fort. Jernbaner og telegrafer og parafin og kullovner -- de er gode å ha, men problemet er at folk blir avhengige av dem.
Laura kjente en varme inni seg. Den var veldig liten, men den var sterk. Den var stødig, som et lite lys i mørket, og den brant veldig lavt, men ingen vind kunne få den til å flimre fordi den ikke...
Hva kan du gjøre? Major major spurte seg selv igjen. Hva kan du gjøre med en mann som så deg i...
Vi måtte alle betale, men ikke for forbrytelsene vi ble beskyldt for. Det var andre score å...
Hvis jeg snudde meg mot bøker, var det fordi de var den eneste helligdommen jeg kjente, en jeg...
Håper på noen betyr tapet for andre; Når det håpløse gjenvinner noe håp, de som er med...
Den røde løven var en firalbar bar med en håndfull lavbryte sønner av slit som så ut som om de...
Hvis du ikke forstår noe, kan du ikke tilnærme det. Du gjetter egentlig bare.
Hvorfor skal de forsvinne ham? Jeg vet ikke. Det gir ikke mening. Det er ikke engang god grammatikk....
Les meg tilbake den siste linjen. 'Les meg tilbake den siste linjen,' leste korporalen tilbake som...
Husk at når vi snakker om et flott maleri, snakker vi ikke egentlig om noe stort. Vi snakker om...