Lykken er tross alt et forbruksetikk.
(Happiness is,' after all, a consumption ethic.)
I Joan Didions "slouching mot Betlehem" utforsker hun begrepet lykke som grunnleggende knyttet til forbruk. Dette perspektivet antyder at vår jakten på glede og tilfredshet ofte dreier seg om å skaffe seg materielle varer og opplevelser. Didion understreker hvordan forbrukerisme påvirker vår forståelse av hva det vil si å være lykkelig, forme samfunnsverdier og individuelle ønsker.
Ideen om lykke som forbruksetikk reiser viktige spørsmål om virkningen av denne tankegangen. Den ber leserne om å reflektere over om ekte oppfyllelse kan oppnås gjennom materiell rikdom eller om det er dypere, mer meningsfulle kilder til lykke som strekker seg utover forbigående forbruksvarer. Didions innsiktsfulle observasjoner oppmuntrer til en kritisk undersøkelse av våre verdier i en forbrukerdrevet kultur.