Jeg gjør ikke noe spesielt skille mellom 'høy kunst' og 'lav kunst.' Musikk er der for alle. Det er en elv vi alle kan sette koppene våre i og drikke den og bli opprettholdt av den.
(I don't make a particular distinction between 'high art' and 'low art.' Music is there for everybody. It's a river we can all put our cups into and drink it and be sustained by it.)
Musikk har en enestående universalitet som overskrider samfunnsgrenser og klassifiseringer av 'høy' eller 'lav' kunst. Dette perspektivet understreker at kunstnerisk uttrykk, spesielt gjennom musikk, er en grunnleggende menneskelig opplevelse tilgjengelig for alle, uavhengig av kulturell eller sosial status. Metaforen om musikk som en elv fremhever dens flytende og inkluderende natur – en rikelig kilde til næring og forfriskning som alle kan ta del i. Det er en skjønnhet i å erkjenne at kunst ikke trenger å deles inn i hierarkier; i stedet bør det omfavnes som en delt menneskelig ressurs som beriker livene våre. Dette synspunktet oppmuntrer til åpenhet for ulike musikalske former og stiler, og tar til orde for at vi verdsetter verdien som ligger i alle former for musikalske uttrykk. Ved å bryte ned barrierer mellom sjangere og klassifikasjoner, fremmer vi et mer inkluderende kulturlandskap der alle kan koble seg sammen og finne trøst eller inspirasjon. Ideen om å drikke fra denne elven betyr et aktivt engasjement – å fordype seg i musikk, ikke som en elitær streben, men som en felles aktivitet som opprettholder vårt emosjonelle og åndelige velvære. Til syvende og sist fremmer dette synet respekt for de kreative uttrykkene som kommer fra alle samfunnslag, og forsterker forestillingen om at kunst er en kollektiv gave ment for kollektiv nytelse og næring.
