Jeg har holdt disse små prekenene siden 1980 - det er 37 år - og til sammen, forteller NPR-statistikere, er min bloviasjon totalt 1656 kommentarer - og jeg stoler på at du har hengt deg på hvert ord.
(I've been delivering these little homilies since 1980 - that's 37 years - and altogether, NPR statisticians tell me, my bloviation total is 1,656 commentaries - and I trust you've hung onto every word.)
Dette sitatet av Frank Deford tilbyr en humoristisk, men likevel innsiktsfull refleksjon over tidens gang og akkumuleringen av ens arbeid eller stemme i den offentlige sfæren. Foredragsholderen fremhever hans langvarige engasjement for å dele tanker og historier gjennom kommentarer, og understreker konsistensen og dedikasjonen gjennom nesten fire tiår. Omtalen av antall kommentarer - 1656 - tjener til å understreke den produktive naturen til hans bidrag, og antyder ikke bare kvantitet, men også erfaring og autoritet bygget over en betydelig periode.
Den selvironiske tonen, spesielt i uttrykket «og jeg stoler på at du har hengt med hvert ord», legger til et lag med leken ydmykhet. Den inviterer oss til å vurdere hvordan offentlige personer eller kommentatorer utvikler et forhold til sitt publikum – noe ensidig – der ordene deres, selv om de tilsynelatende er mange eller trivielle, blir verdsatt og husket av lyttere eller seere. Den minner oss om kraften og ansvaret som ligger i konsekvent kommunikasjon, enten det er gjennom subtile predikasjoner, historier eller meninger.
Når man reflekterer over dette sitatet, kan man tenke på naturen til konsistens i personlige eller profesjonelle sysler. Lang levetid i et felt fører ofte til et depot av visdom, innflytelse og personlig historie. Det vekker også tanker om hvordan tiden går – hvordan selv letthjertede eller beskjedne bidrag, når de opprettholdes over flere tiår, kan sette et varig avtrykk. Humoren og ydmykheten som Deford bruker, fremhever også at uansett hvor mye man oppnår, kan en viss ydmykhet rundt ens arbeid skape en sterkere forbindelse med publikum. Til syvende og sist fremmer dette sitatet utholdenhet, verdien av jevn dedikasjon og en anerkjennelse av det menneskelige elementet i offentlig diskurs.