Jeg har visst hva det er å være sulten, men jeg gikk alltid rett til en restaurant.
(I've known what it is to be hungry, but I always went right to a restaurant.)
Dette sitatet fremhever en følelse av privilegium og valg. Det tyder på at selv om personen har opplevd sult, hadde de ressurser og tilgjengelighet til å ta tak i det umiddelbart ved å gå på restaurant. Det belyser forskjellene i hvordan ulike mennesker opplever behov og de tilgjengelige alternativene. Humoren og ironien antyder at det å ha evnen til å løse sulten raskt, noen ganger kan redusere alvorlighetsgraden av opplevelsen, noe som vekker refleksjon over sosiale og økonomiske skillelinjer.