Jeg vil skrive romaner, og jeg vil skrive og regissere teater.
(I want to write novels, and I want to write and direct theater.)
Ønsket om å utforske flere former for historiefortelling avslører en dyp lidenskap for kreative uttrykk og en anerkjennelse av de ulike måtene historier kan påvirke publikum på. Å skrive romaner tilbyr en intim, introspektiv reise, som lar forfattere gå dypt inn i karakterenes tanker, følelser og komplekse fortellinger. På den annen side legger skriving og regi av teater vekt på live interaksjon, umiddelbarhet og samarbeidsånden på scenen. Å forfølge begge mediene viser en allsidig kreativ ånd som er villig til å tilpasse seg og eksperimentere med forskjellige formater for å kommunisere ideer og fremkalle emosjonelle responser.
Å engasjere seg i slike varierte kunstneriske sysler krever ikke bare tekniske ferdigheter, men også en dyp forståelse av fortellermekanikk på tvers av forskjellige plattformer. Romaner gir mulighet for detaljert verdensbygging og psykologisk dybde, mens teater krever korthet, scenetilstedeværelse og en akutt følelse av timing. Å balansere disse interessene kan også speile et individs ønske om bredde og dybde i sine kreative bestrebelser, noe som tyder på en kunstner som verdsetter rikdom i historiefortelling så vel som den viscerale energien til liveopptreden.
Videre kan ambisjonen om å jobbe i både romaner og teater stamme fra en forståelse av at hver form utfyller den andre, og utvider forfatterens uttrykksfulle verktøykasse. Romaner kan tjene som grunnleggende opplæring eller inspirasjon for teateroppsetninger, og omvendt, med teaterarbeid som utvider en romanforfatters forståelse av hva det vil si å kommandere et publikum i sanntid. Denne tverrfaglige tilnærmingen kan føre til innovativ historiefortelling, viske ut grenser og finne nye måter å engasjere publikum på.
Til syvende og sist reflekterer det å omfavne flere historiefortellingsformer en forpliktelse til kunstnerisk vekst og et ønske om å påvirke kultur gjennom ulike kanaler, nå mangfoldige publikum og utforske menneskelig erfaring fra flere vinkler. Den legemliggjør et helhetlig syn på historiefortelling som en viktig form for menneskelig uttrykk og forbindelse.