Den eldste boka jeg har er en avhandling om arkitektur fra 1600-tallet.
(The oldest book I have is a treatise on architecture from the 17th century.)
Dette sitatet fremhever den vedvarende betydningen av grunnleggende kunnskap og klassiske kilder for å forstå moderne felt, spesielt arkitektur. Å ha en avhandling fra 1600-tallet innebærer en forståelse for historisk pålitelighet og de tidløse prinsippene som slike tekster formidler. Arkitektoniske prinsipper fra århundrer tilbake legger ofte vekt på harmoni, proporsjoner og materialitet – konsepter som fortsatt er relevante i dag. Å holde på en eldgammel bok betyr respekt for utviklingen av ideer og kontinuumet av menneskelig kreativitet. Det inviterer også til refleksjon over hvordan arkitektoniske stiler og filosofier har endret seg over tid, formet av teknologiske fremskritt, kulturelle endringer og samfunnsbehov. Det faktum at denne spesielle avhandlingen har blitt bevart antyder dens betydning og innflytelse gjennom historien. Slike arbeider fungerer som viktige prøvesteiner, og inspirerer nåværende arkitekter og forskere til å vurdere hvordan tidligere praksis kan informere om innovative løsninger i dag. Totalt sett avslører det å eie og studere eldgamle tekster et ønske om å koble til den intellektuelle arven fra fortiden, og sikre at historiens lærdom fortsetter å påvirke og forbedre moderne design og konstruksjonsmetoder. Det minner oss om at fremskritt innen arkitektur, som i all kunst, bygger på et grunnlag som ble lagt for lenge siden, og inviterer til en forståelse av kontinuiteten og utviklingen av menneskelig oppfinnsomhet.
---Michael Graves---