Hun ventet i resepsjonsområdet og hadde flikket gjennom et nyhetsmagasin som hadde ligget på bordet for at klienter skulle lese mens hun ventet på avtalen. På forsiden hadde det vært et bilde av en kjent politiker, en mann som er kjent for sin uhøflighet og aggresjon. Hun hadde sett på øynene-piercing, anklaget øyne og hadde bare sett et ugjennomtrengelig, defensivt sinne. Ingenting-ingen tvangssmiler eller øvet protestering av bekymring, kunne avbryte den kalde egoisme i disse øynene.
(Waiting in the reception area, she had flicked through a news magazine that had been lying on the table for clients to read while waiting for their appointment. On the cover there had been a picture of a well-known politician, a man famous for his rudeness and aggression. She had looked at the eyes--the piercing, accusing eyes, and had seen only an impenetrable, defensive anger. Nothing--no forced smiles nor rehearsed protestation of concern, could cancel out the cold selfishness of those eyes.)
Mens han ventet på avtalen i resepsjonsområdet, gjennomgikk kvinnen et nyhetsmagasin som var igjen for klienter. Forsiden inneholdt en kjent politiker som er beryktet for sin aggressive oppførsel. Hennes oppmerksomhet ble trukket til øynene hans, som hun fant for å formidle en følelse av ugjennomtrengelig, defensivt sinne, overskygge enhver pretensjon av følelser han kan vise.
Politikerens øyne var blottet for varme, og gjenspeiler en kald egoisme som etterlot et varig inntrykk på henne. Hun følte at ingen mengder tvangsmessige smil eller øvede bekymringserklæringer kunne maskere den underliggende hardheten som er tydelig i blikket, og etterlot henne en dyp følelse av uro rundt hans karakter.