I "Princess Sultanas døtre" illustrerer Jean Sasson hvordan samfunnsbegrensninger kan føre til at enkeltpersoner søker ukonvensjonelle veier. Sitatet fremhever at når standard atferd og praksis er forbudt, kan folk henvende seg til unormale eller avvikende handlinger som en form for opprør eller nødvendighet. Dette gjenspeiler et dypere psykologisk behov for frihet og uttrykk som blir kvalt av undertrykkende normer.
Fortellingen fokuserer på kvinnene i et begrenset miljø, og viser frem deres kamper og spenst. Sultanas situasjon og døtrene hennes avslører hvordan de navigerer i kompleksiteten i deres eksistens mens de konfronterer konsekvensene av å leve under slike forbud. Historiene deres understreker viktigheten av personlig byrå i å overvinne samfunnsbegrensninger.