Når restene av undertrykkelse og frykt forsterkes over tid, når de historiske presedensene for politiarbeid og diskriminering manifesterer seg om og om igjen, kan selve handlingen med å våkne opp til en verden som er medskyldig i din nød føles som en herkulisk oppgave. Men svarte mennesker er mennesker, akkurat som alle andre.
(When the residue of oppression and fear are compounded over time, when the historical precedents of policing and discrimination manifest themselves over and over again, the very act of waking up to a world complicit in your distress can feel like a herculean task. But black people are human beings, just like everyone else.)
Dette sitatet fremhever den varige arven etter systemisk undertrykkelse og den følelsesmessige toll det tar på marginaliserte samfunn. Den understreker konsistensen av diskriminering forsterket av historisk praksis, noe som får bevissthet og aktivisme til å virke overveldende. Likevel, i sin kjerne, bekrefter den den grunnleggende menneskeheten til svarte individer, og krever anerkjennelse, empati og rettferdighet. Den minner oss om at til tross for samfunnssvikt, forblir verdigheten og verdien til enhver person uendret, noe som oppfordrer til et kollektivt fremstøt mot rettferdighet.