Den hvite hvalen svømte foran ham mens den monomaniske inkarnasjonen av alle de ondsinnede byråene som noen dype menn føler at de spiser dem, til de blir igjen med et halvt hjerte og en halv lunge.
(The White Whale swam before him as the monomaniac incarnation of all those malicious agencies which some deep men feel eating them, till they are left living with half a heart and half a lung.)
Sitatet fra Herman Melvilles Moby-Dick representerer karakterens overveldende fiksering på den hvite hvalen, som symboliserer de destruktive kreftene som forbruker en persons sjel. Disse "ondsinnede byråene" kan tolkes som tvangstanker eller indre demoner som tapper individets vitalitet, og etterlater dem ufullstendige og lidelser. Hvalen blir en manifestasjon av disse dyptgripende kampene og konfliktene som dypt påvirker ens eksistens.
Denne refleksjonen avslører den psykologiske uroen som kan være et resultat av en entall besettelse. Uttrykket "et halvt hjerte og et halvt lunge" understreker de svekkende konsekvensene av slik fiksering, noe som antyder at å gi etter for disse mørke sysler kan føre til et fragmentert selv. På denne måten fanger Melville essensen av menneskehetens kamp med sine egne indre monstre, og utforsker temaer om besettelse, identitet og kampen for helhet.
