De spør meg om jeg var på en ørkenøy og jeg visste at ingen noen gang ville se hva jeg skrev, ville jeg gå på å skrive. Svaret mitt er mest ettertrykkelig ja. Jeg vil gå på å skrive for selskap. Fordi jeg skaper en tenkt - det er alltid imaginært - verden der jeg ønsker å leve
(You know, they ask me if I were on a desert island and I knew nobody would ever see what I wrote, would I go on writing. My answer is most emphatically yes. I would go on writing for company. Because I'm creating an imaginary - it's always imaginary - world in which I would like to live)
William S. Burroughs reflekterer over den iboende verdien av skriving, og antyder at han uansett ekstern validering finner oppfyllelse i selve prosessen. Han uttrykker et sterkt ønske om å fortsette å skape, selv i ensomhet, fordi skriving fungerer som en form for kameratskap. For Burroughs tillater handlingen med å lage historier ham å befolke en tenkt verden som gir trøst og en flukt fra virkeligheten.
Gjennom dette perspektivet illustrerer Burroughs den dype forbindelsen mellom forfatteren og deres arbeid. Skriving blir et kjøretøy for å utforske personlige ønsker og konstruere et ideelt univers, og understreker viktigheten av kreativitet som et middel til selvuttrykk og emosjonell trøst.