Det er vel det alt kommer ned til, antar jeg – hvordan du selger. Velkommen til det tjueførste århundre, hvor den eneste oppfatningen av deg som betyr noe er den som ikke er din egen. Vurder puppene mine. Vurder My Ass. Vurder mine barn. Vurder mitt essensielle vesen. 1 stjerne: Forferdelig. Dette vesenet fikk meg til å føle at jeg ville ha mer.
(Which is what it all comes down to, I suppose – how you're selling. Welcome to the twenty-first century, where the only opinion of you that matters is the one that isn't your own. Rate My Tits. Rate My Ass. Rate My Children. Rate My Essential Being. 1 Star: Awful. This Being left me feeling like I wanted more.)
Dette sitatet gir en skarp kritikk av det moderne samfunnets besettelse av ytre validering og overfladiske vurderinger. Det understreker hvordan vi har gått fra autentisk selvevaluering til å verdsette andres meninger, spesielt de som er grunne eller reduktive. Uttrykket "hvordan du selger" antyder at personlig verdi og identitet har blitt varer formet av persepsjon snarere enn substans. I den digitale tidsalderen har plattformer som fremmer kommentering, vurdering og vurdering forsterket dette fenomenet, og ofte redusert komplekse individer til forenklede poengsum eller etiketter.
Oppregningen av rangeringer – «Vurder mine pupper, vurder min rumpa, vurder mine barn, vurder mitt essensielle vesen» – fungerer som en parodi, og fremhever absurditeten i å redusere alt om en person til en numerisk vurdering. Den avslører den overfladiske karakteren til nettinteraksjoner, der selv de viktigste aspektene ved livet blir utsatt for flyktige dommer. Uttrykket «1 Star: Awful» kombinert med refleksjonen om at vesenet følte at det ville ha mer, antyder en lengsel etter dybde, autentisitet og genuin forbindelse i en kultur som er besatt av rangeringer og utseende.
Dette sitatet provoserer introspeksjon om hvor sterkt samfunnsverdier påvirkes av ytre mening. Det utfordrer oss til å vurdere betydningen vi tillegger andres oppfatninger og oppmuntrer til å søke validering innenfra i stedet for eksternt pålagte standarder. Til syvende og sist krever det en revurdering av det vi anser som verdifullt i oss selv og andre midt i et stadig mer grunt landskap av sosial validering.